Organisk lov 1/2025 og passende tvisteløsningsmidler:
Organisk lov 1/2025, av 27. februar, regulerer passende tvisteløsningsmidler (ADR), med sikte på å fremme bruken av disse i den private rettssfæren.
Artikkel 3 definerer virkeområdet: sivile og kommersielle saker, inkludert grenseoverskridende tvister.
Arbeids-, straffe- og insolvenssaker er uttrykkelig ekskludert, samt enhver tvist – av enhver jurisdiksjon – som involverer en offentlig enhet.
Loven utgjør ikke et lukket, systematisk regelverk, men snarere en reform som innfører endringer i mer enn et dusin lover – fra sivilprosessloven til insolvensloven og notarialloven – for å innlemme utenrettslige mekanismer som letter avtaler mellom private parter.
Dette notatet analyserer bare visse aspekter, som notarialforlik og håndhevbarheten av notarialdokumenter som følge av disse prosedyrene.
Målet er å gi en nyttig oversikt, med vekt på den praktiske virkningen disse reformene kan ha på notariuskontorer.
I. INNLEDNING
Organisk lov 1/2025 konsoliderer en transformasjon av rettssystemet i Spania, og introduserer systematisk bruk av såkalte alternative tvisteløsningsmekanismer (ADR) som et innledende eller alternativt skritt til rettssaker.
Forordet, i avsnitt IV, gjenspeiler lovgivers intensjon om å integrere notarer i den nye modellen for forebyggende rettferdighet, fokusert på dialog, tilgjengelighet og effektiv konfliktløsning utenfor rettslige prosesser.
Organisk lov 1/2025 introduserer i forordet en betydelig avklaring av skattemessig karakter angående underholdsbidrag fastsatt i forliksavtaler som følge av samlivsbrudd eller samlivsbrudd.
Det er uttrykkelig anerkjent at skatteregimet som gjelder for disse årlige utbetalingene er identisk enten forliksavtalen er godkjent av retten eller formalisert utenomrettslig for rettssekretæren eller i en offentlig skjøte for en notar.
Det finnes bare én prosedyre for notarialforlik, regulert i notarialloven, men nå anerkjent av organisk lov 1/2025 som et av de passende virkemidlene (ADR) for å overholde artikkel 5.1 i nevnte lov, som krever at man prøver en alternativ metode før man tyr til domstolene.
Notarer har tydeligvis tilgang til et privilegert rom innenfor det nye juridiske rammeverket: notarialforlik, som er fastsatt autonomt, effektivt og med tvangsfullbyrdende virkninger (artikkel 81 til 83 i notarialloven).
Denne nye tildelingen forsterker rollen til notarialfunksjonen ikke bare som en garantist for lovlighet og rettssikkerhet, men også som et aktivt instrument for å redusere avhengigheten av domstolene, i stand til å generere gyldige, effektive og tvangsfullbyrdelige avtaler uten behov for rettslige skritt.
Selv om notarialforlik ikke er en ny lovgivningsmessig utvikling (den ble introdusert i 2015 av loven om frivillig jurisdiksjon), gir organisk lov 1/2025 den for første gang en systematisk og eksplisitt plass innenfor den nye modellen for passende tvisteløsningsmidler.
Den uttrykkelige inkluderingen i artikkel 14.3 i nevnte lov anerkjenner dens regulatoriske autonomi, dens effektivitet i å løse tvister og dens potensial som en mekanisme for å redusere avhengigheten av domstolene med utøvende makt, og dermed befester notarenes rolle i forebyggende rettferdighet.
1. Anerkjennelse av regulatorisk autonomi
Den direkte henvisningen til kapittel VII i tittel VII i notarialloven innebærer at:
Notarialforlik er ikke utelukkende regulert av den nye loven, men snarere av dens egne spesifikke forskrifter, det vil si av artikkel 81 til 83 i notarialloven.
2. Anerkjennelse av resoluterende virkning
Artikkel 82 i notarialloven fastsetter at dersom en avtale inngås, må den dokumenteres i et offentlig skjøte.
Artikkel 83 legger til at denne skjøten har utøvende virkning (i henhold til artikkel 517.2.9 i sivilprosessloven).
Derfor kan notarialforlik løse tvisten fullt ut, uten behov for rettssaker, dersom partene kommer til enighet.
3. Et instrument for å unngå rettssaker med utøvende makt
I begrunnelsen (avsnitt IV) fremheves verdien av ADR-mekanismer som måter å unngå unødvendig rettssaker på.
Ved å anerkjenne notarialforlik som et gyldig middel for å oppfylle prosessuelle krav (art. 5.1), gir loven uttrykkelig myndighet til å omgå domstolene.
Denne mekanismen tillater en utenrettslig løsning, med umiddelbar håndhevbarhet, forutsatt at avtalen formaliseres i en offentlig skjøte.
II. STRUKTUR
Organisk lov 1/2025, av 2. januar, om tiltak angående effektiviteten til den offentlige rettsvesenet, innfører omfattende og systematiske forskrifter som tar sikte på å modernisere rettssystemet i Spania grundig.
Innholdet er som følger: Reformen er strukturert som følger:
Innledning: angir de veiledende prinsippene, målene og grunnlaget for reformen.
Tittel I – Tiltak angående den organisatoriske effektiviteten til den offentlige rettsvesenet for implementering av domstoler i første instans og justiskontorer i kommuner. Ikrafttredelse, se sluttbestemmelse 38.
Den inneholder én artikkel (art. 1), som endrer organisk lov 6/1985 om rettsvesenet.
Tittel II – Tiltak angående prosessuell effektivitet i den offentlige rettsvesenet
Den er delt inn i to kapitler, med totalt 23 artikler (artikkel 2 til 24):
Kapittel I – Passende midler for tvisteløsning utenomrettslige midler, delt inn i:
Avsnitt 1 – Generelle bestemmelser (artikkel 2 til 11)
Avsnitt 2 – Virkninger av forhandlingsaktivitet (artikkel 12 og 13)
Avsnitt 3 – Ulike forhandlingsmetoder før rettslige prosesser (artikkel 14 til 19)
Kapittel II – Endring av prosessuelle lover (artikkel 20 til 24)
Tilleggsbestemmelser: 8 tilleggsbestemmelser (fra den første til den åttende)
Overgangsbestemmelser: 15 overgangsbestemmelser (fra den første til den femtende)
Eneste opphevingsbestemmelse
Bestemmelser Sluttbestemmelser: en omfattende blokk med 38 sluttbestemmelser, som endrer viktige regler i rettssystemet (inkludert Notarialloven, sivilloven, sivilprosessloven, panteloven, lov om statsadvokatembetet og mange andre).
III. VIRKNINGER AV Å STARTE FORHANDLINGSPROSESSEN
Artikkel 7 regulerer de foreløpige virkningene, det vil si hva som skjer ved oppstart og i tilfelle forhandlingene ikke lykkes.
Midlertidig suspensjon av foreldelser og avbrudd av foreldelsesfristen
Organisk lov 1/2025, i reguleringen av de prosessuelle virkningene av passende tvisteløsningsmidler (ADR), introduserer en relevant bestemmelse i artikkel 7.2, avsnitt d):
«Ved inngripen fra en rettssekretær, skal bestemmelsene i lov 15/2015 av 2. juli om frivillig jurisdiksjon, om suspensjon av foreldelser og avbrudd av foreldelsesfristen, gjelde i tillegg i tilfeller der en notar eller registrator fungerer som mekler.»
Denne bestemmelsen utvider, på et tilleggsbasis, de prosessuelle virkningene som lov 15/2015 om frivillig jurisdiksjon tillegger meklingssaker håndtert av rettsfunksjonærer:
1. Avbrudd av foreldelsesfristen:
Innlevering og aksept av meklingsbegjæringen avbryter foreldelsesfristen for den materielle retten, som vil begynne å løpe igjen når saken er avsluttet (art. 143 i loven om frivillig jurisdiksjon).
2. Suspensjon av foreldelsesfristen:
Selv om den er mindre eksplisitt, innebærer foreldelsesfristen for saken (art. 21 i loven om frivillig jurisdiksjon) at inaktivitet i seks måneder fra siste varsel tillater at saken erklæres oppgitt, uten at det berører den materielle retten.
Denne tilleggsbestemmelsen tillater at dette rammeverket også anvendes i notarial- eller registerbehandling.
Takket være denne tilleggsbestemmelsen får personer som benytter seg av notarial- eller registermekling samme prosessuelle beskyttelse som om de benyttet seg av en frivillig domstolsbehandling. Det vil si:
- De mister ikke søksmålsretten sin på grunn av utløp under saksbehandlingen.
- De avbryter foreldelsesfristen for hovedsøksmålet ved å fremme sin begjæring.
Denne likeverdigheten styrker den juridiske sikkerheten og den praktiske nytten av notarialsaken, og gir notarius publicus en effektiv prosessuell rolle i utenrettslig løsning av tvister.
IV. OM VIRKNINGENE AV FORHANDLINGSAKTIVITET
Denne delen omhandler de juridiske og økonomiske konsekvensene som følger av en effektiv utvikling av forhandlingsprosessen: overdragelse av krav, taushetsplikt, beskyttelse av visse betalinger osv.
Artikkel 12 – Formalisering av avtalen
Del 1 – Minimumsinnhold i avtaledokumentet
Dokumentet som inneholder det utenrettslige forliket må minst inneholde:
- Fullstendig identifikasjon av partene (navn, etternavn og adresse).
- Identifikasjon av deres advokater, hvis noen.
- Identifikasjon av enhver nøytral tredjepart som tilrettela forhandlingene.
- Sted og dato for signering av avtalen.
- Tydelig beskrivelse av forpliktelsene som hver part har påtatt seg.
- Erklæring om at en forhandlingsprosedyre i samsvar med loven er fulgt.
Del 2 – Signering og levering
- Avtalen må signeres av partene eller deres juridiske representanter.
- Hver part har rett til å motta en kopi.
- Dersom en nøytral tredjepart har intervenert, skal de levere en kopi til hver part og oppbevare en for sine egne registre.
Del 3 – Formalisering av avtalen som et offentlig skjøte
- Partene har rett til å kreve at den andre formaliserer avtalen som et offentlig skjøte.
- Dersom den ene parten nekter, kan den andre gjøre det ensidig. Vanligvis ved å be om det fra notarius.
-.- Notarius vil registrere denne anmodningen.
Notarialutførelsen kan skje selv med samtykke fra bare én part, noe som styrker dens juridiske gyldighet.
Del 4 – Notarialhonorarer
-.- Den avtalte fordelingen av kostnadene vil bli fulgt.
-.- I mangel av en avtale, vil kostnadene dekkes av den parten som ber om utførelse.
-.- Disse kostnadene kan senere innkreves som kostnader for tvangsfullbyrdelsen, hvis noen.
-.- Disse anses som standardhonorarer.
Del 5 – Verifisering av notarius
Notarius må bekrefte:
-.- At avtalen oppfyller kravene fastsatt i organisk lov 1/2025.
-.- At den ikke er i strid med loven.
Del 6 – Tvangsfullbyrdelse i utlandet
-.- Hvis avtalen skal tre i kraft utenfor Spania, er det offentlige skjøtet alene ikke tilstrekkelig.
— Det vil være nødvendig å overholde kravene i folkeretten eller EU-retten, alt etter hva som er aktuelt.
Utførelse som offentlig dokument garanterer ikke internasjonal håndhevelse dersom mottakerstaten krever andre formaliteter (apostille, sverget oversettelse, homologering osv.).
Avsnitt 7 – Rettslig homologering
Dersom det er påkrevd ved lov, eller dersom avtalen oppstår som følge av en rettsprosess (forhandling initiert av retten), kan partene be om rettslig homologering.
Artikkel 13 – Avtalens gyldighet og virkning
Avsnitt 1 – Avtalens bindende karakter
«Avtalen kan dekke noen eller alle sakene som er fremmet for forhandling.»
Delvise avtaler er tillatt.
Det vil si at partene bare kan løse noen aspekter av tvisten og reservere andre for fremtidig forhandling eller rettstvist.
Dette gjør prosedyren mer fleksibel og gir rom for progressive løsninger.
«Avtalen som er nådd, vil være bindende for partene, som ikke kan anlegge søksmål med samme mål.»
Når avtalen er signert, er den juridisk bindende: den har full kontraktsmessig virkning.
Dens bindende natur hindrer partene i å handle mot det som er avtalt, bortsett fra ved å anlegge et søksmål om annullering.
Dette styrker rettssikkerheten og forhindrer uredelig bruk av ADR-mekanismer som et opptakt til søksmål.
"Et søksmål om annullering kan bare anlegges mot vilkårene i nevnte avtale på grunnlag av at kontrakter ugyldiggjøres, uten at det berører eventuelle innsigelser som kan reises under tvangsfullbyrdelsesprosessen."
Avtalen er ikke uangripelig, men den kan bare angripes:
- På de typiske grunnlagene for kontraktsmessig ugyldighet (mangler ved samtykke, ulovlig formål, manglende handleevne osv.), i samsvar med artikkel 1261 ff. i Civil Code.
- Innholdsmessige prøvinger og gjenåpning av tvisten er ikke tillatt unntatt gjennom spesifikke juridiske kanaler.
Under tvangsfullbyrdelsesprosessen kan saksøkte protestere i samsvar med vilkårene for tvangsfullbyrdelsesprosessen, uten at dette innebærer gjenåpning av forhandlinger.
Avtalen er bindende og kan håndheves, men dette utelukker ikke muligheten for at det på tidspunktet for håndheving kan oppstå nye fakta, hindringer eller prosedyremessige mangler som berettiger en eksepsjonell innsigelse.
Avsnitt 2 – Avtalens håndhevelse
«For at avtalen skal ha kraft som et håndhevbart dokument, må den være…»
Det etableres tre alternative veier for at en utenrettslig avtale skal ha kraft:
a) Utførelse som et offentlig dokument
Et offentlig dokument som registrerer en avtale inngått innenfor rammen av en passende tvisteløsningsmekanisme kan ha kraft i henhold til artikkel 517.2.2 i den spanske sivilprosessloven (LEC).
Denne bestemmelsen anerkjenner følgende som håndhevbare dokumenter:
«Voldgiftskjennelser eller -vedtak og meklingsavtaler, sistnevnte er utført som et offentlig dokument i samsvar med meklingsloven (...), samt avtaler inngått av partene i enhver annen passende tvisteløsningsmekanisme som også er utført som et offentlig dokument.»
b) Rettslig godkjenning
Dette er forbeholdt tilfellene som er omhandlet i artikkel 12.7 i organisk lov 1/2025:
- Når det er uttrykkelig påkrevd ved lov.
- Når avtalen er inngått i en forhandlingsprosess som den ble henvist til av retten innenfor rammen av rettslige prosesser.
Homologeringen gir tvangsfullbyrdelse gjennom en rettskjennelse.
c) Registrering av den forlikte avtalen for tinglysningskontoret
Avtalen som partene har inngått i en forliksprosess for eiendoms- eller handelsregisteret, kan ha tvangsfullbyrdelse dersom de juridiske kravene er oppfylt.
Felles rettslig grunnlag:
– Artikkel 103 bis i panteloven, innført ved reformen:
«Når forliksprosessen er avholdt, skal tinglysningskontoret bekrefte avtalen mellom de berørte partene (...) Bekreftelsen skal ha tvangsfullbyrdelse i henhold til vilkårene i paragraf 9 i paragraf 2 i artikkel 517 i sivilprosessloven.»
– Artikkel 517.2.9 i sivilprosessloven:
«Andre prosessuelle vedtak og dokumenter som i henhold til denne eller en annen lov blir gjennomført…» i relatert utførelse. Dette betyr at:
- Meklingsprosessen for Matrikelregisteret, dersom den resulterer i en avtale, dokumenteres i et sertifikat utstedt av tinglysningskontoret.
- Dette sertifikatet har samme kraft som et tvangsfullbyrdelsesdokument, og tillater derfor direkte tvangsfullbyrdelse, uten behov for å formalisere avtalen i et offentlig skjøte eller innhente rettslig godkjenning.
Viktige krav:
- Saken må være underlagt partenes skjønnsmessige myndighet (den påvirker ikke saker som ikke er underlagt skjønnsmessig myndighet eller konkursbehandling).
- Saksforholdet må falle inn under tinglysningskontorets jurisdiksjon: eiendoms-, nærings- eller byplanleggingssaker.
- En avtale må være inngått og uttrykkelig gjenspeilet i sertifikatet.
V. MERKNAD OM ENSIDIG UTFØRELSE AV EN AVTALE I ET OFFENTLIG SKJØTE (ART. 12.2 I ORGANISK LOV 1/2025)
Artikkel 12.3 i organisk lov 1/2025 tillater ensidig utførelse av en avtale dersom en av partene ikke overholder kravet om å formalisere en avtale i et offentlig skjøte. Dersom en avtale er inngått gjennom en passende tvisteløsningsmetode (ADR), kan den andre parten gå ensidig frem.
Denne muligheten kan imidlertid ikke forstås som automatisk eller gjeldende i alle tilfeller. Fra et strengt notarialperspektiv krever retten til ensidig å formalisere en offentlig skjøte minst:
1. At det finnes en tidligere dokumentert avtale signert av begge parter.
2. At notaren pålitelig kan bekrefte ektheten av signaturene og eksistensen av tilstrekkelig bilateralt samtykke.
Ellers kan ikke notaren gyldig autorisere en tvangsfullbyrdelig offentlig skjøte, da det ville gjenspeile et ubestridt fellestestamente som ikke er tilstrekkelig bevist.
Noen rettslærde taler imidlertid for en mer fleksibel tolkning av bestemmelsen. I følge dette synet kan den "inngåtte avtalen" også forstås i bred forstand, som omfatter situasjoner der den ene parten har utarbeidet og signert et spesifikt foreslått løsning – for eksempel etter en forhandlingsprosess – og presenterer det for notaren for formalisering, etter først å ha bedt den andre parten om å etterkomme.
Fra dette perspektivet ville den ensidige innvilgelsen av en skjøte bli innledet av en formell kommunikasjonshandling til den andre parten, der nevnte forslag fremlegges. Bare hvis det ikke foreligger noen innsigelse eller svar innen rimelig tid, kan utførelsen anses som en handling fra kun én part.
Kort sagt, to relevante tolkninger eksisterer side om side:
– En streng lesning som krever en bilateralt signert avtale som kan verifiseres av en notarius.
– En mer åpen lesning som vil tillate handling basert på et spesifikt forslag som er kommunisert til den andre parten, selv uten en forutgående felles underskrift.
VI.- ENDRING AV LEC
KAPITTEL II. Endring av prosesslovene
Artikkel 22. Endring av lov 1/2000 av 7. januar om sivilprosess.
Tretti-tre. Artikkel 429, paragraf 2, endres til å lyde som følger:
ART 429, 2 SISTE AVSLUTNING I LEC
Hvis prosedyren som ble fulgt for å oppnå avtalen var en mekling for en notarius eller registrator, skal det dokumenteres med skjøtet eller tinglysningsbeviset, uten at det kreves rettslig godkjenning.
Denne bestemmelsen forsterker autonomien av ADR-prosedyrer formalisert for en notarius publicus, som gir full bevismessig og håndhevbar gyldighet til de resulterende dokumentene, uten ytterligere rettslig inngripen.
Førtito. Paragraf 2, 4, 5 og 7 i paragraf 2 i artikkel 517 endres til å lyde som følger:
"2. Voldgiftskjennelser eller -vedtak og meklingsavtaler, sistnevnte formalisert i et offentlig dokument i samsvar med loven om mekling i sivile og kommersielle saker, samt avtaler inngått av partene på andre passende måter for tvisteløsning som også er formalisert i et offentlig dokument."
"4. En kopi av det originale offentlige dokumentet som den berørte parten ber om å få utstedt som sådan.
5. Den bekreftede kopien utstedt av notarius av den originale polisen som er behørig oppbevart i deres registerbok eller den autoriserte kopien av denne, ledsaget av bekreftelsen nevnt i artikkel 572.2 i denne loven.
Listen over tvangsfullbyrdelige dokumentdokumenter er uttrykkelig utvidet.
I tillegg til voldgiftskjennelser og meklingsavtaler skal følgende også ha tvangsfullbyrdelseskraft:
«Avtaler inngått av partene i enhver annen ADR-mekanisme» forutsatt at de er formalisert i et offentlig dokument, som omhandlet i artikkel 12.3 i organisk lov 1/2025.
Endring av artikkel 517.2.4 i sivilprosessloven (ved organisk lov 1/2025)
Tidligere ordlyd:
«4. Offentlige dokumenter, forutsatt at det er den første kopien; eller hvis det er en andre kopi, at den er utstedt:
-.- i kraft av en rettskjennelse, og med varsel til den personen som kan bli negativt berørt (eller deres rettsforgjenger),
-.- eller at den er utstedt med samtykke fra alle parter.
Denne formuleringen krevde at kopien, for å ha rettskraft, av et offentlig skjøte:
-.- om det er det første eksemplaret, eller
-.- hvis det er et andre eksemplar, om det er rettslig godkjent eller avtalt.
Gjeldende ordlyd (Organic Law 1/2025, art. 22, para. 42):
"4. Kopien av det originale offentlige skjøtet som den berørte parten ber om å få utstedt som sådan."
Relevante endringer:
-.- Skillet mellom første og andre eksemplarer i denne paragrafen fjernes.
-.- En rettskjennelse, stevning eller uttrykkelig samtykke fra alle parter er ikke lenger nødvendig.
-.- Det er tilstrekkelig at den berørte parten uttrykkelig ber om utstedelse av kopien som et tvangsfullbyrdelig dokument.
Endring av den ordinære prosedyren i den spanske sivilprosessloven (LEC)
Organisk lov 1/2025 endrer i artikkel 22 delvis den spanske sivilprosessloven (LEC), og blant de berørte artiklene er artikkel 670, som regulerer virkningene av auksjon av fast eiendom i den ordinære pengeinnkrevingsprosedyren (artikkel 538 ff. LEC).
De viktigste bestemmelsene som berøres av reformen introdusert av organisk lov 1/2025 er:
Artikkel 670 LEC: regulerer tildelingen av eiendommen etter auksjonen, og innfører nye minimumsgrenser (70 % og 60 %) når det er skyldners primære bolig.
Denne regelen gjelder både den ordinære pengeinnkrevingsprosedyren og den spesielle pantelånsprosessen, ved uttrykkelig henvisning i artikkel 691.4 LEC.
Med den nye ordlyden:
Hvis det ikke er noen budgivere eller budene er mindre enn 50 %, kan saksøker ikke tildeles primærboligen for mindre enn 70 % av auksjonsverdien.
Unntak: Dersom det krevede beløpet er mindre enn 70 %, kan saksøker tilkjennes boligen for 60 % av auksjonsverdien eller for det nøyaktige beløpet av gjelden, dersom dette er høyere.
VII. SLUTTBESTEMMELSER
Slutbestemmelse én. Endring av loven av 28. mai 1862 om notarius publicus.
Artikkel 52 i loven av 28. mai 1862 endres.
Den eneste vesentlige endringen er at fredsdommeren ikke lenger har myndighet til å forrette ekteskap basert på gunstige notarialdokumenter.
Slutbestemmelse to. Endring av sivilloven
Artikkel 53, 57, 58 og 73 i sivilloven
Organisk lov 1/2025 introduserer to typer endringer i disse artiklene knyttet til ekteskap:
1. Terminologisk erstatning:
- Begrepet «Judicial Secretary» erstattes med «Legal Officer of the Administration of Justice», og tilpasser sivilloven til terminologien som har vært gjeldende siden organisk lov 7/2015.
- Begrepene «notarius» og «official» feminiseres også, og blir til «notarius» og «embetsmann».
2. Fjerning av fredsdommeren:
- Referansen til fredsdommeren som den myndighet som autoriserer ekteskap fjernes fullstendig.
Denne figuren erstattes, avhengig av konteksten, av ordføreren eller delegert bystyremedlem, og konsoliderer dermed fjerningen av fredsdommeren fra den borgerlige ekteskapsseremonien.
Slutbestemmelse tre. Endring av panteloven, godkjent ved dekret av 8. februar 1946.
Paragraf 2 i artikkel 103 bis i panteloven:
Meklingen som holdes for registratoren og dokumenteres med et avtalebevis, blir en utenrettslig tvangsfullbyrbar eiendomsrett.
Slutbestemmelse fire. Endring av lov 49/1960 av 21. juli om horisontal eiendom.
Innførte endringer:
1. Ny paragraf 3 i artikkel 7
Før:
Denne paragrafen eksisterte ikke.
Nå:
Forhåndsuttrykkelig tillatelse fra huseierforeningen er nødvendig for at eieren av en bolig skal kunne drive turistutleie (art. 5.e LAU) i samsvar med sektorforskrifter.
Videre:
- Presidenten kan kreve umiddelbar opphør av denne aktiviteten dersom den ikke er godkjent.
- Den samme rettslige opphørsprosedyren gjelder som for aktiviteter som er til sjenanse, usunne osv.
2. Ny ordlyd i artikkel 17.12
Tidligere:
Samfunnet hadde allerede tillatelse til å begrense eller sette betingelser for turistutleie med et 3/5-flertall (eiere og aksjonærer).
En spesiell avgift eller økning i utgifter på opptil 20 % kunne også fastsettes.
Nå:
- Det presiseres at det også kreves en uttrykkelig avtale for godkjenning (ikke bare begrensning eller forbud).
- Det kvalifiserte 3/5-flertallet og 20 %-grensen for økning i utgifter opprettholdes.
- Ikke-tilbakevirkende kraft for disse avtalene bekreftes.
3. Ny andre tilleggsbestemmelse
Tidligere:
Det var ingen overgangs- eller tilleggsbestemmelse på dette punktet.
Nå:
-.- En overgangsordning etableres:
Eiere som allerede drev turistutleie før denne loven trådte i kraft og som hadde valgt de sektorspesifikke turismeforskriftene, kan fortsette sin virksomhet under de vilkår og tidsrammer som er fastsatt i disse forskriftene.
Slutbestemmelse sytten. Endring av den konsoliderte teksten til kapitalselskapsloven, godkjent av Kongelig lovdekret 1/2010, av 2. juli.
Paragraf 3 i artikkel 365 endres.
Artikkel 365.3 i den spanske aksjeloven (LSC) endres for å spesifisere fristen for innkalling til generalforsamling når virkningene av varselet til retten om oppstart av forhandlinger med kreditorer er utløpt.
Der det tidligere ble brukt et generisk uttrykk «umiddelbart», er det nå uttrykkelig fastsatt en maksimal periode på to måneder for innkalling til nevnte møte.
Attende sluttbestemmelse. Endring av lov 20/2011, av 21. juli, om personregisteret.
Hovedendringer i den nye artikkel 58 i personregisterloven (etter reformen ved organisk lov 1/2025)
1. Terminologisk erstatning:
- Alle referanser til fredsdommeren som en autoriserende eller etterforskende person fjernes.
- Begrepet «Sekretær for rettsvesenet» erstattes av dagens betegnelse: «Juridisk tjenestemann i rettsvesenet» (LAJ).
- Bruk av inkluderende språk (notarius, tjenestemann osv.) introduseres oftere.
2. Effektivisering av funksjoner:
- Det presiseres at behandlingen av vigselsattesten er notarius publicus' ansvar (på adressen til en av avtalepartene).
- Behandlingen av saken er tildelt LAJ eller registratoren for sivilregisteret (på adressen til en av avtalepartene).
3. Vigsel:
- Muligheten til å vie vigselen foran en notarius, LAJ, ordfører eller delegert bystyremedlem opprettholdes, men fredsdommeren elimineres.
- Det presiseres at dersom vigselsattesten ble behandlet av en notarius, kan avtalepartene gi sitt samtykke foran en annen notarius eller delegert lokal myndighet, men aldri foran en fredsdommer.
-.- Det bekreftes at ekteskapet:
For en notarius publicus → offentlig dokument.
For administrative myndigheter → vigselsattest. Art. 58.8
4.- Andre presiseringer:
-.- Attest for ekteskapsevne kan utstedes av tingrettssekretæren, notarius publicus, registratoren for sivilregisteret eller konsulær myndighet, etter at tilhørende saksdokument er utarbeidet.
-.- Prosedyren for gyldiggjøring av ekteskap inngått uten forutgående saksbehandling opprettholdes, men nevner ikke lenger fredsdommeren.
Slutbestemmelse to.2 – Ny juridisk tolkning av normative referanser
-.- Forskriftene som tidligere refererte til dommeren, ordføreren eller tjenestemannen som er kompetent til å autorisere ekteskap, skal nå forstås som å referere til:
For forutgående saksbehandling: notarius publicus, registratoren for sivilregisteret eller diplomatisk eller konsulær tjenestemann.
For vigslingen: ordfører, bystyremedlem, registratoren for sivilregisteret, notarius publicus eller konsulær tjenestemann.
Fredsdommeren er uttrykkelig unntatt.
Nittende sluttbestemmelse. Endring av lov 4/2012 av 6. juli om timeshare-kontrakter for turistinnkvartering, langsiktige ferieprodukter, videresalg og bytte, og skatteregler.
1. Artikkel 23.6 – Utvidelse av kontraktsregimet
Det spesifiseres at timeshare-rettigheter av ren kontraktsmessig art:
- Kan gjelde uspesifisert innkvartering, dersom de kan bestemmes gjennom objektive prosedyrer (f.eks. reservasjon).
- Kan ikke kalles timeshare eller en reell rettighet, og de må heller ikke villede kjøperen til å tro at de erverver eierskap eller en reell rettighet.
- Deres kontraktsmessige natur må uttrykkelig angis.
Dette gjenspeiler den praktiske virkeligheten på mange turiststeder og forhindrer villedende reklame.
2. Artikkel 30.1.3 – Fleksibilitet i eiendomsidentifisering
Tidligere:
Kontrakten måtte identifisere en spesifikk innkvartering med en matrikkel- og registerreferanse, dager og timer.
Nå:
Innkvarteringen kan være:
- Bestemt eller bestemmelig, gjennom reservasjonssystemer eller andre klare kriterier.
- Større fleksibilitet er tillatt, noe som muliggjør identifisering av variable forskyvninger.
3. Tilleggsbestemmelse én – Anerkjennelse av eksisterende ordninger
Nytt:
Full gyldighet anerkjennes for kontrakter inngått under juridiske ordninger før lov 42/1998, forutsatt at det finnes en registrert tilpasningshandling.
- Varigheten av disse rettighetene kan være ubestemt eller overstige 50 år.
- De er regulert av deres registrerte eller publiserte konstitusjonelle ordning.
4. Tilleggsbestemmelse to – Foreldelsesfrist for ugyldighetssøksmål
Ny bestemmelse:
En femårig foreldelsesfrist (fra datoen reformen trer i kraft) er fastsatt for å reise søksmål om annullering:
- Mot kontrakter inngått før 1998 eller underlagt lov 42/1998.
- Når den påståtte årsaken til ugyldighet er rettighetens flytende eller ubestemte natur.
Det er fastslått at:
- Annullering innebærer restitusjon av prisen og mulig kompensasjon, fratrukket verdien av den mottatte bruken.
- Etter at foreldelsesfristen er utløpt, er kontraktene juridisk gyldige og reguleres av de registrerte eller publiserte forskriftene.
Dette eliminerer definitivt usikkerheten rundt flytende eller ubestemte skiftkontrakter inngått før 1998.
Sluttbestemmelse Tjuende. Endring av lov 5/2012 av 6. juli om mekling i sivile og kommersielle saker iles.
De viktigste endringene som ble introdusert ved reformen av lov 5/2012 om sivil og kommersiell mekling gjennom organisk lov 1/2025.
Presentasjonen er organisert etter artiklene som er endret eller lagt til:
1. Artikkel 1 – Konsept
Tidligere: Mekling som et frivillig middel for å oppnå en avtale.
Nå: Det er definert som et "passende middel", og begrepet en strukturert prosedyre introduseres.
2. Artikkel 4 – Foreldelsesfrist og utløp
Tidligere: Kun suspensjon.
Nå: Det skilles mellom avbrudd (foreldelsesfrist) og suspensjon (utløp), og det er detaljert når fristene gjenopptas hvis det ikke foreligger svar eller møte.
Større tidsmessig presisjon og rettssikkerhet.
3. Artikkel 6 – Frivillighet og prosessuelle krav
Viktig endring: Mekling blir et prosessuelle krav (tillatelighet) i henhold til artikkel 403.2 i den spanske sivilprosessloven (LEC).
En innledende samtale er tilstrekkelig for å oppfylle prosessuelle krav før man anlegger søksmål.
4. Artikkel 9 – Taushetsplikt
Tidligere: Nesten absolutt taushetsplikt.
Nå: Utlevering av visse opplysninger (oppmøte og formål) er tillatt, og ytterligere unntak innføres: vurdering av kostnader, barnets beste, offentlig orden.
Et mer nyansert system, med uttrykkelige garantier og unntak.
5. Artikkel 11 – Meklere
Ny paragraf 4:
Forhåndsregistrering i det offisielle registeret er nødvendig for å mekle i saker som er underlagt prosessuelle krav.
Styrking av profesjonalisering.
6. Artikkel 13 – Juridisk representasjon
Nytt: Juridisk representasjon kan være delvis eller avtalt; det er ikke obligatorisk i alle samtaler.
7. Artikkel 16 – Anmodning om innledning
Måtene for å innlede saksbehandling utvides, inkludert:
• Rettslig henvisning.
• Oppfyllelse av prosessuelle krav.
• Forhåndsavtaler.
Den beskriver hvordan man skal gå frem dersom det ikke er enighet om oppnevnelsen av mekleren.
8. Artikkel 17 – Innledende møte
Tidligere: Informasjonsmøte.
Nå: Det kalles det innledende møtet, og avholdelsen av det oppfyller et prosedyremessig krav.
Mekleren må utstede et dokument som bekrefter at møtet fant sted eller at det ble gjort et forsøk på å avholde det.
9. Artikkel 19 – Konstituerende møte
Reduksjon av innhold: Det er ikke lenger nødvendig å detaljere meklerens identitet eller konflikten.
Den fokuserer på operative aspekter og partenes aksept.
10. Artikkel 20 – Varighet
Ny: En 3-måneders grense for mekling igangsatt som et prosedyremessig krav.
Dette forhindrer unødvendige forsinkelser.
11. Artikkel 25 – Notarial godkjenning
Organisk lov 1/2025 introduserer ikke noe nytt i denne forbindelse, men konsoliderer og tydeliggjør den allerede etablerte muligheten for at én part kan presentere meklingsavtalen (signert av begge parter) sammen med protokollen for en notarius for formalisering som et offentlig dokument.
Vi viser til det som ble nevnt ovenfor i punkt V.
12. Åttende sluttbestemmelse – Opplæring
Obligatorisk opplæring utvides med moduler om:
• Likestilling og funksjonshemming.
• Kjønnsrelatert vold.
• Barndom og mangfold.
• Eldre voksne.
Inkluderende og rettighetsbasert perspektiv.
Tjueførste sluttbestemmelse. Endring av lov 14/2013 av 27. september om støtte til gründere og deres internasjonalisering.
Artikkel 63 til 67 i lov 14/2013, som regulerte visum og oppholdstillatelse for utenlandske investorer (kjent som «Gullvisumet»), er opphevet.
Hva regulerte disse artiklene?
1. Artikkel 63: Oppholdsvisum for betydelige investeringer (i eiendom, innskudd, offentlig gjeld, aksjer, fond osv.).
2. Artikkel 64: Bevis for investering i henhold til type eiendel (registrering, finansiell attest, skjøte osv.).
3. Artikkel 65: Virkninger av visumet: autorisert opphold og arbeid i Spania mens det var gyldig.
4. Artikkel 66: Oppholdstillatelse for investorer (med eller uten forutgående visum), tilleggskrav og opprettholdelse av investeringen.
5. Artikkel 67: Varighet av oppholdstillatelse: innledende 3 år, med påfølgende 5-årige fornyelser (ikke 2 år som angitt i utkastet).
Overgangsbestemmelser
1. For det første: Søknader som er sendt inn før denne loven trer i kraft, vil bli behandlet i samsvar med tidligere forskrifter.
2. For det andre: Visum og autorisasjoner som allerede er innvilget, vil forbli gyldige til de utløper.
Fornyelser vil bli behandlet i samsvar med forskriftene som gjelder på tidspunktet for den første innvilgelsen.
Sluttbestemmelse tjuefjerde. Endring av lov 15/2015 av 2. juli om frivillig jurisdiksjon.
Forrige tekst (oppsummert):
Domstolen med jurisdiksjon over skiftesaker var:
- Domstolen der avdødes siste bosted,
- eller deres siste opphold,
- eller, hvis de bodde i utlandet, domstolen der de siste bosted i Spania eller der majoriteten av deres eiendeler befant seg,
etter søkerens valg.
Ny bestemmelse innført:
Et nytt kriterium for territoriell jurisdiksjon legges til:
«Når en mindreårig eller en person med rettspålagte støttetiltak på grunn av funksjonshemming oppnevnes som arving, vil domstolen med jurisdiksjon være domstolen der de har bosted.»
Slutbestemmelse tjueåttende. Tekstendring Konsolidert tekst av insolvensloven godkjent ved kongelig lovdekret 1/2020, av 5. mai.
Insolvensreformer innført ved organisk lov 1/2025
(Tjueåttende sluttbestemmelse – Endring av den konsoliderte teksten av insolvensloven)
1. Artikkel 86.1.2 – Grensen for godtgjørelse til insolvensadministratoren
Den maksimale godtgjørelsesgrensen økes fra € 1 000 000 til € 1 500 000, samtidig som den alternative grensen på 4 % av eiendelene opprettholdes.
Dommeren kan godkjenne ytterligere 50 % for kompleksitet, som før.
2. Artikkel 415.5 – Registrering i likvidasjonsfasen
Registratoren kan bare kreve bevis på de spesielle likvidasjonsreglene hvis de ikke er inkludert i verken rettskjennelsen eller det offentlige insolvensregisteret.
(Flere garantier for insolvensadministratoren).
3. Artikkel 713.4 – Godtgjørelse til bobestyrer i særskilte saksbehandlinger
Det presiseres at:
– Godtgjørelsen deres vil være et krav mot boet,
– Og at dersom skyldneren ber om det, vil betalingen skje etter at det offentlige kravet mot boet er betalt.
4. Artikkel 713.5 – Saker om oppnevnelse av bobestyrer
Dommerens myndighet utvides, og de kan nå oppnevne en bobestyrer:
– Ex officio eller på anmodning fra en enkelt kreditor,
– I tre tilfeller: (1) utilstrekkelig informasjon, (2) tvilsom oppførsel fra skyldneren, eller (3) objektive omstendigheter fastsatt av dommeren.
Godtgjørelsen vil være i samsvar med bestemmelsene i bok I, kapittel II, tittel II i den spanske insolvensloven (TRLC).
