Tittel II består av følgende kapitler og seksjoner:
TITTEL II. Strukturelle endringer
KAPITTEL I. Transformasjon ved endring av selskapstype, artikkel 17 til 32
Avsnitt 1. Generelle bestemmelser
Avsnitt 2. Transformasjonsprosjektet og rapporten
Avsnitt 3. Transformasjonsavtalen og beskyttelse av aksjonærer
Avsnitt 4. Formalisering og registrering av transformasjonen
Avsnitt 5. Virkninger av transformasjonen på aksjonærenes ansvar
Tittel II, som begynner med artikkel 17 og utelukkende regulerer interne strukturelle endringer, kunne ha definert sitt virkeområde i sin første artikkel, og fastslått at bestemmelsene ville gjelde supplerende for grenseoverskridende endringer i alle saker som ikke er i strid med de spesifikke forskriftene.
Revidert foreslått ordlyd:
TITTEL II
INTERNE STRUKTURELLE ENDRINGER
ARTIKKEL 17 - ANVENDELSESOMRÅDE
1. Denne tittelen regulerer interne strukturelle endringer, forstått som de som endrer den juridiske strukturen til et selskap uten å endre det juridiske systemet det er underlagt.
2. Følgende anses som interne strukturelle endringer:
a) Omdanning av et selskap til en annen juridisk form innenfor samme rettssystem.
b) Fusjon av selskaper hjemmehørende i Spania.
c) Deling av et selskap med opprettelse av resulterende selskaper i Spania.
d) Global overføring av eiendeler og gjeld innenfor det nasjonale territoriet.
3. Bestemmelsene i denne tittelen skal gjelde supplerende for grenseoverskridende strukturelle endringer i den grad de ikke er i strid med de spesifikke bestemmelsene i tittelene som tilsvarer endringer innenfor og utenfor fellesskapet.
Vi vil nå gå videre til å analysere artiklene som utgjør denne tittelen.
ARTIKKEL 17 OMSORGINGSKONSEPT
Artikkel 17 introduserer det grunnleggende konseptet med selskapsomdannelse, og fremhever et sentralt punkt:
Selskapets juridiske form endres, men selskapet forblir det samme med hensyn til dets juridiske personlighet.
Hva endres:
- Selskapstypen.
- Regelverket som gjelder for selskapet etter omdannelsen.
Hva ENDRES IKKE:
- Selskapets identitet.
- Dens juridiske kontinuitet: rettighetene og forpliktelsene som er ervervet før omdannelsen opprettholdes.
ARTIKKEL 18 TILFELLER AV MULIG OMSORGING
Artikkel 18 regulerer de ulike tilfellene der et selskap kan omdannes til en annen type selskap, og fastsetter hvilke kombinasjoner som er mulige.
Omdannelse er tillatt for alle registrerte kommersielle selskaper.
Omdannelse mellom ulike typer selskaper er tillatt, inkludert sivile selskaper, kooperativer og økonomiske interessegrupper.
I noen tilfeller kan omdannelsen skje på europeisk nivå (europeisk allmennaksjeselskap og europeisk kooperativselskap).
1. Kommersielt selskap → ethvert annet kommersielt selskap
2. Kommersielt selskap eller EØFG → Økonomisk interessegruppe (EIG)
- Kommersielle selskaper og europeiske økonomiske interessegrupper (EØFG-er) kan omdannes til en EØFG.
- En EØFG kan også omdannes til et kommersielt selskap eller en EØFG.
Hovedforskjell: en EØFG er ideell og har som funksjon å legge til rette for medlemmenes økonomiske aktivitet.
3. Registrert partnerskap → Kommersielt selskap
Et registrert partnerskap (med eller uten juridisk personlighet) kan omdannes til et kommersielt selskap.
4. Allmennaksjeselskap → Europeisk allmennaksjeselskap (SE)
Et EEIG Det kan omdannes til et europeisk allmennaksjeselskap (SE) hvis det oppfyller kravene i forordning (EF) 2157/2001.
Et SE kan omdannes til et nasjonalt allmennaksjeselskap (S.A.).
Viktig forskjell: SE tillater drift i flere EU-land med én enkelt selskapsstruktur.
5. Samvirkeselskap ↔ Kommersielt selskap
Et samvirkeselskap kan omdannes til et hvilket som helst kommersielt selskap (aksjeselskap, allmennaksjeselskap osv.).
Omvendt kan et registrert kommersielt selskap omdannes til et samvirkeselskap.
Viktig forskjell: I et samvirkeselskap har hvert medlem én stemme, uavhengig av deres kapitalinnskudd.
6. Samvirkeselskap ↔ Europeisk samvirkeselskap (ECS)
Nasjonale samvirkeselskaper kan omdannes til europeiske samvirkeselskaper (ECS).
Et allmennaksjeselskap kan omdannes til et nasjonalt kooperativ.
Viktig forskjell: ECS tillater drift i forskjellige EU-land uten behov for å opprette separate datterselskaper.
Omdannelse av stiftelser eller foreninger til kommersielle selskaper er ikke nevnt.
Artikkel 18 etablerer et fleksibelt rammeverk for omdannelse av selskaper, slik at de kan tilpasse seg strategiske eller markedsmessige endringer uten å miste sin juridiske personlighet.
ARTIKKEL 19 OMFANGELSER MELLOM ALLMENNESKE AKSJESELSKAPER OG EUROPEISKE AKSJESELSKAPER.
Artikkel 19 fastsetter gjeldende regelverk når et allmennaksjeselskap (AS) omdannes til et europeisk allmennaksjeselskap. Omdanning til et europeisk allmennaksjeselskap (SE) og omvendt.
Forordningen viser til tre hovedrettskilder:
1. Anvendelse av forordning (EF) 2157/2001
Denne forordningen er hovedloven som regulerer europeiske allmennaksjeselskaper (SE-er) i alle EU-medlemsstater.
Hovedaspekter som reguleres ved omdanningen:
Krav til omdanning: Allmennaksjeselskapet som omdannes til et SE må oppfylle spesifikke vilkår (for eksempel å ha tilstedeværelse i minst to medlemsstater).
Omdanningsprosess: Dette inkluderer aksjonærgodkjenning og overholdelse av registreringsformaliteter.
Mulighet for å flytte det registrerte kontoret uten oppløsning: SE-selskapet kan flytte innenfor EU uten likvidasjon.
2. Anvendelse av nasjonale implementeringsforskrifter
I tillegg til den europeiske forordningen gjelder supplerende nasjonale forskrifter.
I Spania innebærer dette anvendelse av bestemmelser om kommersielle prosedyrer, registrering, beskatning og administrativ kontroll i aspekter som ikke er regulert av forordningen.
Den spanske aksjeloven (LSC) vil fortsatt gjelde for SE-selskaper med hjemsted i Spania i saker som ikke uttrykkelig er regulert av forordningen.
3. Anvendelse av lov 31/2006 om ansattes medvirkning
Denne loven tilpasser spansk lovgivning til det europeiske systemet for ansattes medvirkning i ledelsen av allmennaksjeselskaper og europeiske kooperativer.
Viktige aspekter:
Den regulerer ansattes rett til informasjon, konsultasjon og deltakelse i et SE-selskap.
Den etablerer prosedyrer for forhandlinger med ansattes representanter før omdanningen.
Den forhindrer selskaper i å bruke omdanningen til et SE-selskap til å redusere eksisterende arbeidsrettigheter innenfor sin nasjonale struktur.
ARTIKKEL 20 TRANSFORMASJONSPROSJEKT
Artikkel 20 i kongelig lovdekret 5/2023 regulerer innholdet og kravene til omdanningsprosjektet til et kommersielt selskap.
Dette dokumentet er grunnleggende i bedriftstransformasjonsprosesser, ettersom det etablerer betingelsene for hvordan et selskap endrer sin juridiske form innenfor det juridiske rammeverket.
For å forstå omfanget er det også nødvendig å se på artikkel 4, som definerer det strukturelle modifikasjonsprosjektet generelt og hvis anvendelse omfatter omdanninger.
1. Forholdet til artikkel 4
Artikkel 4 etablerer det generelle rammeverket for strukturelle endringer av kommersielle selskaper, og regulerer kravene som disse prosessene må oppfylle, slik som minimumsinnholdet i prosjektet, beskyttelse av aksjonærer og kreditorer, og behovet for dokumentasjonsåpenhet.
I denne sammenhengen utvikler artikkel 20 spesifikt transformasjonsprosjektet, og etablerer spesifikke krav for denne typen operasjon.
Mens artikkel 4 angir grunnlaget for enhver strukturell endring (fusjon, deling, transformasjon, global overføring av eiendeler og gjeld), fokuserer artikkel 20 utelukkende på selskapstransformasjon og legger til ytterligere spesifikasjoner til de generelle bestemmelsene i artikkel 4.
2. Innholdet i transformasjonsplanen
Artikkel 20 nr. 1 fastslår at transformasjonsplanen, i tillegg til den obligatoriske informasjonen i artikkel 4, må inneholde følgende elementer:
A. Identifikasjon av selskapet i handelsregisteret:
Selskapets registrering i handelsregisteret må inkluderes, noe som muliggjør identifisering og sikrer offentlig tilgang til registeret.
B. Utkast til stiftelsesvedtekter eller vedtekter for det resulterende selskapet:
Teksten til den offentlige dokumentasjonen som vil formalisere omdannelsen må inkluderes.
Vedtektene for det omdannede selskapet, som gjenspeiler dets nye juridiske form, er vedlagt.
Andre relevante selskapsavtaler som må formaliseres i en offentlig dokumentasjon kan inkluderes.
Disse kravene tar sikte på å sikre at alle interessenter (partnere, kreditorer, ansatte og tredjeparter) har tilgang til klar informasjon om omdannelsen, noe som gir juridisk sikkerhet og åpenhet.
3. Unntak for interne omdannelser
Avsnitt 2 introduserer et relevant unntak: ved interne omdannelser vil det ikke være nødvendig å tilby garantier til kreditorer.
Dette betyr at:
Hvis omdannelsen ikke påvirker tredjeparter (for eksempel en endring fra et allmennaksjeselskap til et privat aksjeselskap innenfor samme konsern), er det ikke nødvendig å tilby garantier til kreditorer.
Målet er å fremskynde prosedyren i disse tilfellene, og unngå unødvendige formaliteter.
Dette unntaket er i tråd med trenden mot administrativ forenkling innen handelsrett, noe som reduserer byråkratiske byrder.
Artikkel 20.2 fastslår at det ved interne transformasjoner ikke vil være nødvendig at prosjektet inkluderer et tilbud om garantier til kreditorer.
Med andre ord, i disse tilfellene er det ikke automatisk et krav at garantier inkluderes i selve transformasjonsprosjektet.
Hva regulerer dette? Hva med artikkel 13, 14 og 15?
Disse artiklene omhandler beskyttelse av kreditorer ved strukturelle endringer, og etablerer mekanismer for å beskytte deres rettigheter.
De skiller ikke uttrykkelig mellom interne og eksterne endringer, noe som reiser spørsmålet om de også gjelder interne endringer.
La oss undersøke hver artikkel mer detaljert:
Artikkel 13: Regulerer kreditorers rett til å protestere når den strukturelle endringen kan påvirke deres inndrivelsesrettigheter.
Artikkel 14: Regulerer muligheten til å kreve ytterligere garantier til fordel for kreditorer i visse tilfeller, og etablerer kriteriene for hvordan disse garantiene kan kreves.
Artikkel 15: Omhandler erklæring om selskapets økonomiske situasjon, og sikrer at aksjonærer og tredjeparter har oppdatert informasjon om selskapets økonomiske status før den strukturelle endringen.
Felles anvendelse av begge forskriftene
Den tilsynelatende motsetningen løses hvis vi tolker artikkel 20.2 slik:
Artikkel 20.2 fjerner forpliktelsen til å inkludere garantier i transformasjonsplanen for intern drift, men den hindrer ikke kreditorer i å utøve sin rett til å protestere eller kreve garantier dersom vilkårene i artikkel 13, 14 og 15 er oppfylt.
Ved interne transformasjoner antas det ikke automatisk at kreditorer trenger ytterligere beskyttelse, fordi selskapet forblir under samme juridiske rammeverk og samme ansvar.
Men hvis en kreditor viser at transformasjonen forårsaker dem faktisk skade, kan de påberope seg mekanismene i artikkel 13 til 15 for å kreve beskyttelse.
Anvendelse av garantiene i artikkel 13-15
Hvis transformasjonen er ekstern (den innebærer en endring i det juridiske rammeverket eller påvirker kreditorer vesentlig) → Garantiene i artikkel 13-15 gjelder automatisk.
Hvis transformasjonen er intern → Det er ikke obligatorisk å inkludere garantier i prosjektet (art. 20.2), men kreditorer kan påberope seg artikkel 13-15 hvis de viser at deres rettigheter kan bli påvirket.
4. Obligatorisk dokumentasjon i transformasjonsprosjektet
Avsnitt 3 viser dokumentene som må følge transformasjonsprosjektet:
A. Oppdatert balanse ledsaget av en rapport om endringer i egenkapital:
Den må avsluttes innen seks måneder før datoen for møtet der transformasjonen godkjennes.
En rapport om VESENTLIGE ENDRINGER I EGENKAPITAL ETTER BALANSEN må vedlegges.
Denne rapporten i henhold til artikkel 20 forklarer vesentlige endringer i egenkapital etter balansedatoen.
Den utarbeides mellom balanseavslutningen og møtet.
Den er obligatorisk hvis det har vært vesentlige endringer i eiendeler eller gjeld.
Denne rapporten ferdigstiller informasjonen på det tidspunktet transformasjonsprosjektet presenteres.
Dette sikrer at aksjonærer og kreditorer har tilgang til aktuell og pålitelig finansiell informasjon.
B. Revisjonsberetning:
Obligatorisk når det omdannede selskapet er gjenstand for revisjon.
Formålet er å sikre regnskapsmessig åpenhet og forhindre endringer i finansiell informasjon.
C. Attester for samsvar med skatte- og trygdebestemmelser:
Selskapet må vise at det er oppdatert med sine skatte- og trygdeforpliktelser.
Gyldige attester utstedt av kompetente myndigheter må fremlegges.
Dette kravet hindrer selskaper med utestående gjeld i å bruke omdannelsen til å unndra seg økonomisk ansvar.
Artikkel 20 harmoniserer derfor omdannelsesprosessen med de generelle prinsippene i artikkel 4, og sikrer at enhver endring i et selskaps juridiske form gjennomføres med tilstrekkelige garantier for aksjonærer, kreditorer og skattemyndighetene.
Dette regelverket søker en balanse mellom å legge til rette for omdannelse av selskaper og å beskytte tredjeparter og den kommersielle orden.
ARTIKKEL 21 STYRETS BERETNING
1. Rapportens innhold
Styrets rapport må inneholde informasjonen som er fastsatt i de felles bestemmelsene i tittel I.
Det vil si at den må inneholde den generelle informasjonen som kreves ved lov for alle strukturelle endringer.
2. Plikt til å oppdatere finansiell informasjon
Styremedlemmene har plikt til å informere generalforsamlingen om eventuelle vesentlige endringer i eiendeler eller gjeld som har skjedd mellom:
- Datoen for rapporten som begrunner omdannelsen. Art. 5
- Datoen for balansen som er gjort tilgjengelig for aksjonærene.
- Datoen for generalforsamlingen.
Denne bestemmelsen har som mål å sikre at aksjonærene tar sin beslutning angående omdannelsen med oppdatert og nøyaktig finansiell informasjon.
Rapporten i henhold til artikkel 21 fortsetter å oppdatere informasjonen frem til generalforsamlingsdagen.
Artikkel 21.2 i R Kongelig lovdekret 5/2023 fastsetter styrets plikt til å informere generalforsamlingen om vesentlige endringer i selskapets eiendeler eller gjeld innenfor en bestemt periode.
Den opprinnelige ordlyden kan imidlertid forårsake noe forvirring, ettersom den nevner den forklarende rapporten først og deretter balansen, mens balansen i realiteten alltid kommer før den forklarende rapporten.
For å forbedre tekstens klarhet kan en mulig alternativ formulering være følgende:
Foreslått korrigert formulering:
«Selskapets styremedlemmer plikter å informere generalforsamlingen som godkjenningen av omdannelsen forelegges for, om eventuelle vesentlige endringer i eiendeler eller gjeld som skjer mellom datoen for balansen som gjøres tilgjengelig for aksjonærene, datoen for den forklarende rapporten for omdannelsen i henhold til artikkel 5, og datoen for generalforsamlingen.»
3. Unntak: Allmennforsamling og enstemmighet
Dersom omdanningen godkjennes enstemmig på en allmennforsamling, vil det ikke være nødvendig å gjøre tilgjengelig eller sende rapporten nevnt i avsnitt 1.
➡ Begrunnelse: Det forstås at aksjonærene, gitt enstemmighet, allerede har tilstrekkelig kunnskap om rapportens innhold og ikke trenger å motta den formelt.
ARTIKKEL 22 UAVHENGIGE EKSPERTERS RAPPORT
Denne artikkelen regulerer en tilleggsrapport som kun kreves i visse tilfeller av selskapsomdanninger.
Nedenfor beskriver vi innholdet og den praktiske anvendelsen.
Den uavhengige ekspertens rapport kreves kun ved to typer omdanninger:
1. Når et selskap omdannes til et allmennaksjeselskap (S.A.).
2. Når et selskap omdannes til et kommandittselskap ved aksjer (S. Com. por A.).
Denne rapporten er ikke generell av natur, men har snarere ett enkelt formål:
Å verdsette ikke-monetære bidrag
Selv om loven ikke uttrykkelig spesifiserer dette punktet, gir en logisk tolkning oss mulighet til å forstå at:
Hvis det kun er en transformasjon → Tidligere ikke-monetære bidrag blir revurdert for å sikre at aksjekapitalen gjenspeiler dens reelle verdi i det nye selskapet.
Hvis det er en transformasjon pluss en kapitalforhøyelse → Både tidligere og nye bidrag blir verdsatt, siden sistnevnte vil utgjøre en del av den nye aksjekapitalen.
Dette kriteriet er basert på behovet for å sikre korrekt verdsettelse av aksjekapital, spesielt i allmennaksjeselskaper og kommandittselskaper, der regelverket krever større beskyttelse for aksjonærer og kreditorer.
I denne forbindelse, selv om artikkel 22 ikke angir det med absolutt klarhet, må tolkningen være i samsvar med prinsippet om rettssikkerhet og åpenhet i verdsettelsen av eiendeler som tilføres selskapet.
Rapporten er utarbeidet av en uavhengig ekspert oppnevnt av handelsregisteret. Artikkel 6, også artikkel 67 i den spanske selskapsloven (LSC) og artikkel 338 i den spanske handelsregisterforskriften (RRM).
Dens funksjon er å sikre at verdsettelsen av ikke-kontante bidrag er objektiv.
Det kreves kun i allmennaksjeselskaper (S.A.) og aksjeselskaper med begrenset ansvar (S.Com. por A.) fordi aksjekapital i disse selskapene spiller en nøkkelrolle i å beskytte kreditorer.
Hvis ikke-kontante bidrag er overvurdert, kan kreditorer bli skadelidende.
Kort sagt:
Den uavhengige ekspertens rapport er for tiden kun påkrevd når det resulterende selskapet er et S.A. eller et aksjeselskap med begrenset ansvar (S.Com. por A.) (artikkel 22).
Forslag til forbedring:
Den uavhengige ekspertens rapport bør også kreves når det resulterende selskapet, selv om det er et aksjeselskap (S.L.), registrert partnerskap, økonomisk interessegruppe (AIE) eller kooperativ, allerede har ikke-kontante bidrag tilsvarende € 60 000.
Terskelen på € 60 000 er ikke vilkårlig → Den sammenfaller med minimumskapitalen som kreves for S.A. og S.Com. av A.
Det forhindrer selskaper med ikke-monetære eiendeler av høy verdi fra å omgå ekstern kontroll ved å omdanne til S.L.er, AIEer, kooperativer osv.
Det styrker rettssikkerheten i omdannelser der aksjekapital kan bli oppblåst uten tilsyn.
VI INNLEVERER DEL 3 I KAPITTEL I I TITEL II
OM OMSORGINGSAVTALEN OG BESKYTTELSE AV AKSJONÆRERE
ARTIKKEL 23 KRAV I OMSORGINGSAVTALEN
Denne artikkelen regulerer hvordan omdannelsesavtalen for et selskap må vedtas og hvilke elementer den må inneholde. Vi deler den opp i to hovedpunkter:
Generell regel (Art. 23.1):
Omdannelsesavtalen må være i samsvar med reglene for selskapet som omdannes.
Dette betyr at majoritetene, formalitetene og prosedyrene som kreves i det opprinnelige selskapet gjelder.
Reglene for det resulterende selskapet gjelder ikke direkte før prosessen er fullført.
Generell regel (Art. 23.2):
Omdannelsesbalansen, med eventuelle nødvendige endringer, må godkjennes.
Avtalen må inneholde informasjonen som kreves for stiftelse av den nye selskapstypen.
1. Et aksjeselskap (S.L.) omdannes til et allmennaksjeselskap (S.A.) → Avtalen må gjenspeile:
Godkjenning av omdannelsesbalansen.
Minimum aksjekapital. av det nye S.A. (€60 000).
Utstedelse av aksjer i stedet for aksjeinteresser.
2. Et S.A. omdannes til et S.L. → Avtalen må inneholde:
Erstatning av aksjer med aksjeinteresser.
Tilpasning til et mer fleksibelt regime for overføring av aksjeinteresser.
Hvis det er endringer i balansen før omdannelsen, må avtalen gjenspeile dem slik at aksjonærene stemmer ut fra en reell og oppdatert regnskapssituasjon.
Forholdet mellom artikkel 20.3.1 og artikkel 23
Artikkel 20.3.1 og artikkel 23 er nært beslektet fordi begge regulerer grunnleggende regnskapselementer i prosessen med å omdanne et selskap.
1. Artikkel 20.3.1
Krever at balansen til selskapet som skal omdannes, avsluttes innen seks måneder før datoen som er planlagt for generalforsamlingen som skal godkjenne omdannelsen.
Den fastsetter også at en rapport om vesentlige endringer i egenkapitalen som har skjedd etter balansedatoen, må inkluderes.
2. Artikkel 23
Den krever at transformasjonsavtalen inkluderer godkjenning av transformasjonsbalansen (nevnt i artikkel 20).
Den tillater endringer i balansen dersom de er nødvendige for å gjenspeile selskapets faktiske økonomiske stilling på tidspunktet for transformasjonen.
Artikkel 20.3.1 regulerer balansen som skal tjene som regnskapsgrunnlag for transformasjonen.
Artikkel 23 krever at denne balansen godkjennes i transformasjonsavtalen.
Hvis det har vært endringer i egenkapitalen etter balansedatoen, må disse innarbeides før avtalen godkjennes.
Hvis balansen ikke oppdateres:
- Transformasjonen vil bli godkjent basert på utdatert regnskap.
- Aksjonærene vil stemme uten å kjenne selskapets faktiske økonomiske stilling.
Derfor
regulerer artikkel 20.3.1 balansen som skal brukes til transformasjonen.
Artikkel 23 krever at denne balansen godkjennes som en del av transformasjonsavtalen.
Dersom det skjer vesentlige endringer i egenkapitalen etter at balansen er utarbeidet, må disse gjenspeiles før den godkjennes.
ARTIKKEL 24 BESKYTTELSE AV AKSJONÆRERE
Artikkel 24 regulerer aksjonærenes rettigheter ved en selskapsomdannelse, og sikrer at de som ikke er enige i omdannelsen har utgangsmuligheter.
I. Aksjonærenes rett til å selge sine aksjer eller aksjeinteresser (Art. 24.1)
Denne retten innehas av:
Alle aksjonærer og innehavere av ikke-stemmeberettigede aksjer eller aksjeinteresser.
De kan selge sine aksjer eller aksjeinteresser til selskapet, til andre aksjonærer eller til en tredjepart utpekt av selskapet.
Til gjengjeld må de motta passende kontantkompensasjon.
Hvordan er denne retten regulert?
Den er regulert av de generelle bestemmelsene om aksjonærbeskyttelse (dvs. de generelle reglene for strukturelle endringer i kommersielle selskaper).
• Kontantkompensasjon til aksjonærer i tilfeller av strukturelle endringer er regulert i artikkel 12 i kongelig lovdekret 5/2023.
• Prosedyren for å vurdere hvorvidt denne kompensasjonen er passende, inkludert utarbeidelsen av den uavhengige ekspertens rapport, er beskrevet i artikkel 6 i samme kongelige lovdekret.
Denne retten hindrer at en aksjonær blir tvunget til å forbli i et selskap hvis omdanning de ikke godtar.
Artikkel 24 beskytter både stemmeberettigede og ikke-stemmeberettigede aksjonærer, og garanterer dem retten til å tre ut hvis de er uenige i omdanningen.
Begge gruppene kan selge sine aksjer eller andeler til selskapet, til andre aksjonærer eller til utpekte tredjeparter.
Hovedforskjellen er at ikke-stemmeberettigede aksjonærer ikke kan påvirke avstemningen, så deres beskyttelse avhenger helt av råderetten.
II. Automatisk utmelding av partnere ved personlig ansvar (Art. 24.2)
Følgende kan tre ut automatisk:
De som på grunn av omdanningen blir personlig ansvarlige for selskapets gjeld.
Vilkår for automatisk utmelding:
Ikke å ha stemt for omdanningen.
Ikke å ha formelt samtykket til den innen en måned.
Frister for å avgjøre om de skal samtykke eller trekke seg:
Hvis de deltok på møtet: 1 måned fra datoen resolusjonen ble vedtatt.
Hvis de ikke deltok på møtet: 1 måned fra datoen de blir varslet om resolusjonen.
Siden lovgivningen ikke fastsetter en spesifikk varslingsmetode, anbefales det at selskaper:
Bruker pålitelige kommunikasjonsmidler som tillater bevis på mottak av den ikke-møtende partneren, for eksempel rekommandert post med forespurt returkvittering eller rekommandert post med bekreftelse på mottak.
Kontrollerer om vedtektene deres inneholder spesifikke bestemmelser om metoden for å varsle ikke-møtende partnere om resolusjoner og handler deretter.
III. Verdsettelse av aksjer til avtroppende partnere
Hvordan verdsettes aksjer eller beholdninger til avtroppende partnere?
Bestemmelsene i de generelle forskriftene om endringer følges. Strukturelle endringer.
Dette garanterer rettferdig kompensasjon basert på objektive kriterier.
Denne artikkelen beskytter aksjonærer som er uenige, og sikrer at de ikke blir tvunget til å akseptere uønskede endringer uten et rettferdig resultat.
Artikkel 25 FORTSATTE AKSJONÆRERES FORPLIKTELSER
I. Transformasjon fritar ikke aksjonærer fra deres tidligere forpliktelser
Loven gjør det klart at en endring i selskapets juridiske struktur ikke fritar aksjonærer fra deres tidligere forpliktelser overfor selskapet.
Hvis en aksjonær før transformasjonen hadde et utestående bidrag eller en annen forpliktelse overfor selskapet, er de fortsatt forpliktet til å oppfylle det etter transformasjonen.
II. Når kreves full kapitalinnbetaling før transformasjonen?
Loven sier at hvis det transformerte selskapet krever fullt innbetalt kapital, må dette fullføres før transformasjonen.
Problemet er at i de fleste typer selskaper skjer ikke dette.
III. I hvilke typer selskaper kreves 100 % kapitalinnbetaling?
I et allmennaksjeselskap (S.A.) kreves det kun en innbetaling på 25 % av aksjekapitalen, i henhold til artikkel 79 i den spanske selskapsloven (LSC).
I et kommandittselskap (S. Com. por A.) kreves det heller ikke 100 % innbetaling, da det følger de samme reglene som et allmennaksjeselskap (S.A.), i henhold til artikkel 3.2 i LSC.
I et aksjeselskap (S.L.) kreves det heller ikke full innbetaling av kapital fra starten av, i henhold til artikkel 40.ter.3.
IV. I hvilke tilfeller kan denne regelen da anvendes?
Den eneste måten dette kravet gir mening på er hvis omdannelsen er til en type selskap som uttrykkelig krever fullt innbetalt kapital, for eksempel:
Det kan referere til spesialregulerte selskaper (bank, forsikring osv.) der sektorspesifikke forskrifter krever full kapitalinnbetaling.
Hvis selskapets vedtekter uttrykkelig angir at kapitalen må være fullt innbetalt før omdannelsen.
v. Hvordan verifiseres kapitalinnbetalingen?
Hvis kapitalen faktisk må betales inn før transformasjonen, må notarius verifisere og bekrefte at aksjonærene har foretatt betalingene.
Den offentlige transformasjonsdokumentasjonen må inneholde dokumenter som beviser at betalingen er foretatt i sin helhet.
Notarius må verifisere at eiendelene faktisk er levert og at støttedokumentasjonen er vedlagt skjøtet.
I et allmennaksjeselskap (S.A.) kreves det kun en innbetaling på 25 % av aksjekapitalen, i henhold til artikkel 79 i den spanske aksjeloven (LSC).
I et kommandittselskap (S. Com. por A.) kreves det heller ikke 100 % innbetaling, da det følger de samme reglene som et allmennaksjeselskap (S.A.), i henhold til artikkel 3.2 i LSC.
I et aksjeselskap (S.L.) kreves det heller ikke at kapitalen er fullt innbetalt fra starten av, i henhold til artikkel 40.ter.3.
Artikkel 67 i LSC → Fastslår at ikke-monetære innskudd i et allmennaksjeselskap må verdsettes av en uavhengig ekspert oppnevnt av handelsregisteret.
Artikkel 81 i den spanske aksjeloven (LSC) → Regulerer hvordan utestående betalinger kan gjøres i et allmennaksjeselskap (Sociedad Anónima) og tillater at ubetalt utbytte gjøres opp gjennom monetære eller ikke-monetære innskudd, forutsatt at vedtektene bestemmer dette eller selskapet samtykker i det.
Konsekvenser for artikkel 25:
Hvis det i en omdanning er nødvendig å fullføre aksjekapitalen før avtalen, kan aksjonærene gjøre det med kontanter eller med eiendeler eller rettigheter.
Ved ikke-monetære innskudd må den offentlige omdanningsdokumentet inkludere verdsettelsesrapporten fra den uavhengige eksperten.
Notaren må bekrefte at eiendelen eller rettigheten faktisk er innbetalt før dokumentet godkjennes.
Konklusjon: Artikkel 25 begrenser ikke betalinger til kontanter, så aksjonærene kan fullføre kapitalen med ikke-monetære innskudd hvis de nødvendige juridiske prosedyrene følges.
Artikkel 25 er tvetydig formulert og gir inntrykk av at den kun refererer til kontantutbetalinger, når betalinger i realiteten også kan gjøres med ikke-kontante innskudd.
Uttrykket «de faktiske utbetalingene som gjøres vil bli bekreftet av notarius publicus» ser ut til å være kun ment for kontantinnskudd.
Den nevner ikke eksplisitt ikke-kontante innskudd; vi vet imidlertid at ikke-kontante innskudd er et juridisk gyldig alternativ for å utbetale utestående utbytte i et allmennaksjeselskap (artikkel 81 i den spanske aksjeloven).
Hvis betalingen gjøres med eiendeler eller rettigheter i stedet for kontanter, vil notarius publicus ikke kreve bevis på bankinnskudd, men må i stedet bekrefte andre dokumenter:
• Verdsettelsesrapporten fra en uavhengig ekspert (artikkel 67 i den spanske aksjeloven).
• Dokumenter som overfører den innskuttede eiendelen
Løsning for å tydeliggjøre artikkel 25
Ordlyden bør spesifisere at bevis på utbetaling kan referere til både pengeinnskudd og naturalytelser. Ikke-monetære bidrag.
For større presisjon kan vi omformulere avsnittet slik:
«De faktiske utbetalingene som gjøres, enten monetære eller ikke-monetære, må bekreftes før notarius publicus godkjenner den offentlige skjøten. Ved monetære bidrag må tilsvarende kontoutskrifter inkluderes. Hvis utbetalingen gjøres gjennom ikke-monetære bidrag, må skjøtet inneholde partnerens uttrykkelige erklæring om bidraget av eiendelen eller rettigheten, samt en henvisning til den uavhengige ekspertens verdsettelsesrapport når det er nødvendig, i samsvar med bestemmelsene i den spanske aksjeloven (LSC).»
ARTIKKEL 26. PARTNERES DELTAKELSE I DET OMSORGEDES SELSKAPET
Denne artikkelen regulerer hvordan partneres deltakelse opprettholdes etter en selskapsomdannelse.
Formålet er å garantere at partnernes rettigheter ikke endres vilkårlig, og at omdannelsen ikke innebærer tap av deres stilling i selskapet uten deres samtykke.
I. Generell regel: Aksjeposter kan ikke endres uten samtykke (Art. 26.1)
Omdanning av et selskap kan ikke endre partnernes aksjeposter uten deres samtykke.
Enhver endring av aksjeposter krever enstemmighet blant de gjenværende partnerne.
II. Spesialtilfelle: Omdanning av et selskap med industrielle partnere (Art. 26.2)
A. Hva er en industriell partner?
En industriell partner er en som bidrar med arbeidskraft eller tjenester til selskapet, snarere enn eiendeler eller penger.
De finnes i partnerskap, som ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og kommandittselskaper ved aksjer.
I disse tilfellene deltar den industrielle partneren i overskuddet, men ikke i aksjekapitalen.
B. Problem som oppstår ved omdanningen
Hvis et selskap med industrielle partnere blir et aksjeselskap (for eksempel et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap), forsvinner den industrielle partnerens rolle, fordi i disse selskapene kan bare eiendeler eller penger bidras.
C. Løsning i henhold til artikkel 26.2
• Dersom det opprinnelige selskapets vedtekter tildelte en aksje til industripartneren, vil det være deres andel i det omdannede selskapet.
• Dersom ingen aksje ble tildelt, må måten industripartneren skal delta i det nye selskapet forhandles mellom alle partnerne.
• I begge tilfeller justeres kapitalpartnernes aksjer proporsjonalt for å imøtekomme industripartneren.
3. Industripartnerens personlige forpliktelser etter omdannelsen (artikkel 26.2, siste avsnitt)
3.1. Hovedregel
Omdannelsen kan ikke pålegge industripartneren en forpliktelse til å fortsette å yte tjenester uten deres samtykke.
Dersom industripartneren ønsker å fortsette å yte tjenester, må dette reguleres som en tilleggstjeneste i selskapets vedtekter.
3.2. Hovedforskjell: Å være partner innebærer ikke å arbeide for selskapet
Dersom industripartneren mottar en andel i kapitalen, betyr ikke dette at de er forpliktet til å fortsette å yte tjenester.
Å være partner i et aksjeselskap (S.L.) eller et allmennaksjeselskap (S.A.) innebærer ikke å jobbe for selskapet.
Kort sagt, hvis en industriell partner i det opprinnelige selskapet kun bidro med arbeidskraft eller tjenester og ikke eiendeler eller penger, må de i det omdannede selskapet (S.L. eller S.A.) bidra med kapital eller eiendeler for å forbli partner.
I et S.L. eller S.A. er det ikke mulig å være partner uten å ha gitt et økonomisk eller ikke-monetært bidrag.
Hvis den industrielle partneren ønsker å forbli partner i det omdannede selskapet, må de bidra med kapital i forhold til sin aksjepost.
Hvis de kun ønsker å fortsette å tilby tjenester, vil de gjøre det som ansatt eller under en ekstern kontrakt, men uten å være partner.
Forslag til presisering av artikkelen
Siden forskriften ikke uttrykkelig nevner dette punktet, vil det være tilrådelig å legge til følgende presisering:
«For å oppnå status som partner i det nye omdannede selskapet, må den industrielle partneren yte et monetært eller ikke-monetært bidrag tilsvarende deres aksjepost i selskapets kapital.»
Følgende ordlyd gjelder:
Artikkel 26. Partnernes deltakelse i det omdannede selskapet
1. Omdannelsesavtalen kan ikke endre partnernes aksjeposter uten samtykke fra alle gjenværende partnere.
2. I tilfelle et selskap med en eller flere industrielle partnere som omdannes til en type selskap der det ikke finnes slike partnere, vil deres aksjepost i kapitalen i det nye omdannede selskapet tilsvare aksjeposten som er tildelt dem i selskapets vedtekter, eller, hvis dette ikke er tilfelle, aksjeposten som er avtalt av alle partnerne.
«For å oppnå status som partner i det nye omdannede selskapet, må den industrielle partneren yte et monetært eller ikke-monetært bidrag tilsvarende deres aksjepost i selskapets kapital.»
Redusert proporsjonalt I begge tilfeller kreves deltakelse fra de andre partnerne.
Den industrielle partnerens fortsatte personlige forpliktelse i selskapet etter omdannelsen vil alltid kreve partnerens samtykke og må formaliseres som et tilleggsinnskudd i henhold til vilkårene fastsatt i selskapets vedtekter.
ARTIKKEL 27. SELSKAPER SOM HAR UTSTEDT OBLIGASJONER ELLER ANDRE VERDIPAPIRER
Denne artikkelen regulerer begrensningene på omdannelsen av selskaper som har utstedt obligasjoner eller andre finansielle verdipapirer, og etablerer spesifikke vilkår for å unngå konflikter med innehaverne av disse instrumentene.
I. Begrensning på omdannelse dersom den nye selskapstypen ikke tillater utstedelse av obligasjoner, artikkel 401 ff. i den spanske aksjeloven (LSC).
Dersom et selskap har utstedt obligasjoner eller andre verdipapirer, kan det bare omdannes til en annen selskapstype som også tillater utstedelse av disse instrumentene.
Dersom den nye selskapstypen ikke tillater utstedelse av obligasjoner, kan selskapet ikke omdannes uten først å innløse de allerede utstedte obligasjonene.
II. Begrensning på transformasjon hvis obligasjoner som kan konverteres til aksjer eksisterer
Hvis et allmennaksjeselskap (S.A.) har utstedt obligasjoner som kan konverteres til aksjer, kan det bare konverteres til en annen type selskap hvis det først har konvertert eller innløst disse obligasjonene.
Dette beskytter innehaverne av konvertible obligasjoner, og sikrer at de kan utøve konverteringsretten sin før selskapet endrer sin juridiske form.
Praktisk eksempel:
Et S.A. utstedte obligasjoner som kan konverteres til aksjer, slik at investorer kan bytte dem mot aksjer i selskapet.
Hvis selskapet bestemmer seg for å transformere seg til et privat aksjeselskap (S.L.), må det først tillate obligasjonseiere å konvertere obligasjonene sine til aksjer, eller, hvis det ikke er mulig, innløse obligasjonene.
III. Hvilke selskaper kan utstede obligasjoner?
I henhold til den spanske aksjeloven (LSC) er selskapene som kan utstede obligasjoner:
Allmennaksjeselskaper (S.A.) → Ja, uten begrensning.
Kommandittselskaper med aksjer (S. Com. por A.) → Ja, fordi de er regulert av reglene for allmennaksjeselskaper (S.A.).
Aksjeselskaper (S.L.) → Ja, men med begrensninger. De kan ikke utstede konvertible obligasjoner.
Kooperative selskaper → De kan utstede obligasjoner, i samsvar med artikkel 54.1 i kooperativloven, med nødvendige tilpasninger til kapitalselskapsloven. De kan også utstede deltakende aksjer (artikkel 54.2).
Andre enheter (EIA-er, fellesforetak, foreninger, stiftelser osv.) → Det avhenger av deres spesifikke regelverk.
IV. Formålet med artikkel 27
Den forhindrer et selskap i å endre sin struktur og skade obligasjonseiernes rettigheter.
Den garanterer at investorer som har kjøpt obligasjoner under et spesifikt regime ikke mister sine rettigheter på grunn av en selskapsomdannelse.
Det ser ut til at foreninger og stiftelser ikke kan utstede obligasjoner, da deres juridiske natur og ideelle formål ville hindre dem i å få tilgang til denne finansieringsmekanismen.
Obligasjonsutstedelser er underlagt verdipapirmarkedsloven når de er rettet mot offentligheten eller tatt opp til handel på offisielle annenhåndsmarkeder, i samsvar med artikkel 30 ter og 34 i nevnte lov. Omvendt er private emisjoner eller emisjoner rettet mot bestemte investorer ekskludert fra virkeområdet og reguleres utelukkende av kapitalselskapsloven.
ARTIKKEL 28. INNEHAVERE AV SÆRLIGE RETTIGHETER
Artikkel 28 regulerer beskyttelsen av innehavere av særrettigheter ved en selskapsomdanning.
Formålet er å garantere at rettighetene som visse personer har ervervet, ikke forsvinner uten deres samtykke.
I. Beskyttelse av innehavere av særrettigheter (Art. 28.1)
Omdanningen av et selskap kan ikke gjennomføres dersom det finnes innehavere av særrettigheter som protesterer mot den innen én måned etter at den er publisert i handelsregisterets offisielle tidende (BORME) eller fra datoen de mottar individuell melding.
Dette gjelder bare dersom de særrettene ikke kan opprettholdes i det nye selskapet som følge av omdanningen.
Særlige rettigheter
Dette er rettigheter som er forskjellige fra ordinære aksjer, andeler eller kvoter som gir spesifikke fordeler til visse aksjonærer eller tredjeparter.
Fortrinnsrettslige økonomiske rettigheter:
Aksjer eller andeler med fortrinnsrettslig utbytteutdeling,
Allmennaksjeselskaper (S.A.) → Kun aksjer uten stemmerett er garantert fortrinnsrettslig utbytte (Art. 99 i den spanske selskapsloven).
Aksjeselskaper (S.L.) → Utbytteprivilegier kan eksistere dersom det er angitt i vedtektene (Art. 275.1 i den spanske selskapsloven).
Fortrinnsrettslig refusjon ved likvidasjon. Artikkel 391 i den spanske selskapsloven (LSC)
Differensiert politisk rett:
Rett til å utnevne styremedlemmer. Artikkel 243 for allmennaksjeselskaper (SA)
Vetorett i visse selskapsbeslutninger.
Større antall stemmer i strategiske avtaler. Artikkel 188 i LSC
Andre spesielle rettigheter utledet av kontrakter eller vedtekter:
Rett til bruksrett over aksjer Sosiale rettigheter.
Overskuddsdeling uten å være aksjonær.
Eksklusivitets- eller ikke-medlemskapsavtaler.
III. Unntak: Innsigelse uten virkning hvis innehaveren stemte for transformasjonen (art. 28.2)
Hvis innehaveren av spesielle rettigheter stemte for transformasjonen, kan de ikke senere protestere mot å stanse prosessen.
Formålet med denne regelen er å forhindre at noen godtar transformasjonen og deretter prøver å blokkere den til egen fordel.
IV. Formålet med artikkel 28
Den beskytter innehavere av spesielle rettigheter og sikrer at de ikke mister fordelene sine på grunn av en selskapstransformasjon.
Den forhindrer at transformasjonen brukes som en mekanisme for å eliminere ervervede rettigheter uten kompensasjon.
Den innfører en balanseringsmekanisme: hvis retten kan opprettholdes i det nye selskapet, kan transformasjonen fortsette; hvis ikke, kan den berørte innehaveren protestere.
Konklusjon
Artikkel 28 er en garanti for rettssikkerhet i transformasjonsprosesser.
Hvis de spesielle rettighetene forsvinner og innehaveren ikke har stemt for, kan de blokkere transformasjonen innen én måned.
Dersom deres rettigheter i det nye selskapet kan opprettholdes, vil omdannelsen imidlertid fortsette uten problemer.
ARTIKKEL 29. YTTERLIGERE ENDRINGER AV OMSORGINGEN
Artikkel 29 regulerer de tilleggsvedtektsmessige endringene som kan inkluderes i en avtale om omdannelse av selskapet, det vil si i de tilfellene der et selskap inntar en annen juridisk form enn den opprinnelige.
1. Stiftelse av nye aksjonærer
«Omdannelsen av selskapet kan ledsages av innlemmelse av nye aksjonærer.»
Denne regelen gjør omdannelsesprosessen mer fleksibel, slik at operasjonen ikke begrenses til en ren endring av juridisk form, men også inkluderer inntreden av nye aksjonærer.
Derfor er en samtidig endring av selskapets struktur, som utvider medlemsbasen, tillatt uten behov for separat behandling som en kapitalforhøyelse som involverer inntreden av tredjeparter.
Dette er relevant for eksempel ved omdannelser til kooperativer eller arbeidereide selskaper, der et minimum antall medlemmer kan være påkrevd, i henhold til artikkel 8 i lov 27/1999 av 16. juli om kooperativer, og artikkel 1.2 i lov 44/2015 av 14. oktober om arbeidereide og deltakende selskaper.
Opptak av nye medlemmer må være i samsvar med reglene for den nye selskapstypen, samt de generelle prinsippene om selskapssamtykke og eksisterende medlemmers rettigheter.
I et kooperativ må nye medlemmer oppnå status som kooperativmedlem, tegne det obligatoriske minimumsinnskuddet og oppfylle vilkårene i artikkel 16 i lov 27/1999.
I et arbeidereid aksjeselskap (SL) må de nye arbeideraksjonærene ha en ubestemt arbeidsavtale, og kapitalen kan ikke holdes av ikke-arbeideraksjonærer i mer enn 49 % av aksjene.
2. Endringer i formål, registrert kontor, kapital eller andre elementer
«Når omdannelsen er ledsaget av en endring av formål, registrert kontor, aksjekapital eller andre aspekter ved vedtektene eller stiftelsesdokumentene, må de spesifikke kravene for disse operasjonene overholdes i samsvar med bestemmelsene som gjelder for den nye selskapstypen.»
Denne delen inneholder en uttrykkelig regulatorisk henvisning til kravene i det nye juridiske rammeverket som vil gjelde etter omdannelsen.
Dermed, hvis omdannelsen er ledsaget av en endring av selskapets formål, aksjekapital, registrert kontor eller andre vesentlige elementer i vedtektene eller stiftelsesdokumentene, vil den generelle godkjenningen av omdannelsesavtalen ikke være tilstrekkelig:
Det vil være nødvendig å overholde de tilleggskravene som den nye selskapstypen stiller for slike endringer, i samsvar med gjeldende lovgivning.
For eksempel:
Ved en omdannelse til et allmennaksjeselskap (Sociedad Anónima) vil kapitalforhøyelsen kreve samsvar med kravene i artikkel 295 ff. i den spanske aksjeloven (Ley de Sociedades de Capital), inkludert en ekspertrapport hvis den ikke er av monetær karakter.
Hvis endringen av registrert kontor innebærer flytting til utlandet, må forskrifter for grenseoverskridende mobilitet overholdes.
Hvis selskapets formål endres, kan det kreves en rapport fra styret og rett til tilbaketrekking. Art. 346.1.a LSC
Artikkel 29 bekrefter den tekniske muligheten for å kombinere flere selskapsendringer med transformasjonen, forutsatt at de spesifikke kravene for hver operasjon er oppfylt i samsvar med den nye selskapsformen som er vedtatt.
Denne bestemmelsen svarer til den praktiske logikken med å behandle alle endringene som er nødvendige for å tilpasse det transformerte selskapet til sin nye juridiske status i en enkelt registreringsfil, uten å bryte garantiene knyttet til hver spesifikke operasjon.
ARTIKKEL 30. OFFENTLIG OMSORGINGSDOKUMENT
Denne bestemmelsen fastsetter de formelle kravene og det obligatoriske innholdet i det offentlige dokumentet. Det offentlige omdanningsdokumentet er det nødvendige instrumentet for full effektivitet av operasjonen.
Loven skiller mellom to hovedaspekter: hvem som må utføre det og hva det må inneholde.
1. Skjøtefullbyrdere
«Det offentlige omdanningsdokumentet må utføres av selskapet og av alle partnerne som blir personlig ansvarlige for selskapets gjeld.»
Utførelsen av dokumentet tilsvarer først og fremst at selskapet handler gjennom sine styremedlemmer med tilstrekkelig fullmakt.
I tillegg må partnerne som, som følge av omdanningen, blir personlig ansvarlige for selskapets gjeld, møte personlig (eller være representert av en representant).
Dette skjer for eksempel:
Hvis et aksjeselskap (SL eller SA) omdannes til et partnerskap (generelt eller kommandittselskap).
I disse tilfellene endres ansvarsregimet, og derfor kreves det uttrykkelige og individuelle samtykke fra de berørte partnerne.
Dette kravet beskytter prinsippet om avtalefrihet og den unntaksmessige karakteren av personlig ansvar, i henhold til artikkel 1255 og 1911 i Civil Code.
2. Ytterligere minimumsinnhold i vedtektene
«I tillegg til informasjonen som kreves for stiftelse av selskapet hvis type blir vedtatt…»
Dette innebærer at vedtektene må oppfylle de generelle kravene for stiftelse av den nye selskapstypen (for eksempel minimumskapital, antall aksjonærer, ledelsesstruktur osv.), i samsvar med bestemmelsene i den spanske aksjeloven eller andre spesielle forskrifter.
Videre må de inneholde:
Liste over aksjonærer som automatisk er trukket
Vi kan skille mellom tre hovedkategorier:
A.- Tilfeller av FRIVILLIG UTMELDING (klassisk under den spanske aksjeloven)
Grunnlag: Artikkel 346 til 349 i den spanske aksjeloven
Disse fungerer som en frivillig subjektiv rettighet for aksjonæren, som uttrykkelig må utøves innen en bestemt periode (normalt 1 måned).
Typiske eksempler:
Endring av selskapets formål (346.1.a)
Erstatning av aksjeoverføringsordningen (346.1.c)
Ikke-utdeling av utbytte (348 bis LSC)
Ethvert annet scenario som er fastsatt i vedtektene
Denne ordningen forblir gjeldende for ikke-strukturelle vedtektsendringer eller endringer knyttet til en transformasjon.
B. Tilfeller av avhendelsesrett (i henhold til kongelig lovdekret 5/2023)
Grunnlag: Artikkel 4, 5, 6, 11, 12, 24.1, og for intraeuropeiske grenseoverskridende strukturelle endringer, 86, 100, 104, 106, 109, 111, 112, 117.
Gjelder for:
• Vanlige aksjonærer
• Innehavere av ikke-stemmeberettigede aksjer eller andeler (art. 24.1)
• Ved grenseoverskridende strukturelle endringer.
Det skal bemerkes at avhendelsesretten som er anerkjent i kongelig lovdekret 5/2023, uttrykkelig er omhandlet i nasjonale transformasjonsprosesser og grenseoverskridende prosesser innen Europa, men ikke forekommer i samme form i transaksjoner som er rettet mot tredjeland som ikke er EU-medlemmer.
Denne forskjellsbehandlingen kan reise tolkningsspørsmål i tilfeller der uenige partnere, på grunn av bestemmelseslandet, befinner seg i en mindre sikker posisjon med hensyn til beskyttelse av sine eiendeler eller selskaper.
Kjennetegn:
Partneren kan overføre sine aksjer til selskapet, til andre partnere eller til en tredjepart.
De mottar passende kontantkompensasjon.
Retten må uttrykkelig utøves av partneren (den er ikke automatisk).
Dette systemet er harmonisert med EU-retten (direktiv 2019/2121).
I praksis er det en form for tilbaketrekningsrett, men med annen terminologi og en tilpasset prosedyre.
C. Tilfeller av automatisk utmelding (i henhold til artikkel 24.2 i kongelig lovdekret 5/2023)
Grunnlag: Artikkel 24.2 i kongelig lovdekret 5/2023
Denne artikkelen regulerer uttrykkelig et tilfelle av automatisk utmelding, som er det eneste som er anerkjent som sådan i lovteksten.
Krav:
Omformingen innebærer at partneren blir personlig ansvarlig for selskapets gjeld (f.eks. fra et aksjeselskap til et ansvarlig selskap).
Partneren stemte ikke for omformingsavtalen.
Og de tiltrer ikke formelt avtalen innen en måned fra:
- datoen for vedtakelsen (hvis de deltok på møtet), eller
- datoen for varsel om avtalen (hvis de ikke deltok).
I så fall trekkes de automatisk, uten at de trenger å erklære sin intensjon, og må motta tilsvarende verdsettelse i samsvar med de generelle bestemmelsene.
Denne bestemmelsen er direkte knyttet til artikkel 30.2, som krever at omformingsdokumentet inneholder listen over automatisk uttrukne partnere.
Vær spesielt oppmerksom på paragraf 2, som sier:
«Det offentlige omdanningsdokumentet må inneholde [...] listen over partnere som er automatisk separert...»
Dette oppretter ikke et nytt tilfelle av automatisk separasjon, men gir snarere formell og juridisk samsvar med den automatiske effekten som allerede er regulert i artikkel 24.2.
I denne forbindelse er det verdt å legge til en ytterligere presisering:
Artikkel 24 anerkjenner to utgangsveier For partnere i strukturelle modifikasjoner:
1. En rett til avhendelse (punkt 1), for partnere som er uenige, selv de uten stemmerett, som kan selge sine aksjer i bytte mot kompensasjon.
2. Automatisk tilbaketrekking (punkt 2), for partnere som, som følge av transformasjonen, ville påta seg personlig ansvar og ikke uttrykkelig samtykker.
ARTIKKEL 30.2: Transformasjonsavtale
Denne bestemmelsen krever bare at avtalen gjenspeiler:
"listen over partnere som ville ha blitt automatisk trukket tilbake..."
Men den sier ingenting om partnerne som utøver avhendelsesretten i henhold til artikkel 24.1.
Vi forstår at transformasjonsavtalen bør gjenspeile begge gruppene:
1. Partnerne som frivillig utøver avhendelsesretten (for å ha stemt imot eller av en annen grunn).
2. Partnerne som automatisk har trukket seg (for ikke å påta seg ansvar).
Fordi i begge tilfeller er det praktiske resultatet det samme:
Partneren er ikke lenger en del av det transformerte selskapet.
Og må motta kompensasjon for sine aksjer.
Mulig tolkningsendring
Selv om artikkel 30.2 ikke uttrykkelig nevner partnerne som selger aksjene sine, kan det forstås at deres avgang også må gjenspeiles:
«Det offentlige transformasjonsdokumentet skal inneholde identifikasjonen av partnerne som har utøvd salgsretten i henhold til artikkel 24.1, samt listen over partnere som automatisk er trukket tilbake (art. 24.2).»
ARTIKKEL 31. TRANSFORMASJONENS EFFEKTIVITET
Effektiviteten av transformasjonen vil avhenge av registreringen av det offentlige dokumentet i handelsregisteret, som først kan utføres når samsvar med de nevnte vilkårene er bekreftet.
I. Konstitutiv betingelse: Registrering
Denne artikkelen opprettholder det klassiske prinsippet i spansk selskapsrett:
Transformasjonen har ikke rettsvirkning før den er registrert i handelsregisteret.
Dette prinsippet:
Har som sin direkte forløper:
Artikkel 19 i lov 3/2009, av 3. april, om strukturelle endringer av kommersielle selskaper, som ordrett uttalte:
«Effektiviteten av omformingen skal være betinget av registrering av den offentlige skjøten i handelsregisteret.»
Og det bekreftes her som et formelt og konstituerende krav, ikke bare et deklaratorisk et.
II. Vilkår før registrering
Forskriften legger til at skjøtet ikke kan registreres før visse vilkår er oppfylt, som er:
De som er nevnt i artikkel 30:
For at omformingen skal være gyldig registrert, må følgende påvises, der det er aktuelt:
• At, hvis noen partner har utøvd retten til å overføre sine aksjer eller egenkapitalinteresser i henhold til artikkel 24.1, er passende økonomisk kompensasjon tilbudt og utbetalt, eller transaksjonen er behørig dokumentert.
• Og at den automatiske tilbaketrekningen av de partnerne som artikkel 24.2 gjaldt for og som ikke formelt overholdt avtalen innen den lovlige tidsrammen, har funnet sted.
-.- At listen over automatisk utmeldte partnere er inkludert (art. 30.2),
-.- At oppfyllelsen av angreretten registreres, dersom den er utøvd,
Derfor er det ikke tilstrekkelig med bare godkjenning av avtalen og undertegning av skjøtet; de personlige virkningene som følge av omdanningen må påvises.
Artikkel 31 bekrefter på nytt at omdanningens effektivitet er betinget av registrering, og underordner nevnte registrering til forutgående oppfyllelse av kravene knyttet til rettighetene til dissenserende partnere.
ARTIKKEL 32. PARTNERES ANSVAR FOR SELSKAPSGJELD OG BESKYTTELSE AV KREDITORER
I. Dobbeltsituasjon som omfattes av bestemmelsen
1. Partnere som blir personlig ansvarlige (art. 32.1)
«Partnere som i kraft av omdanningen påtar seg personlig og ubegrenset ansvar for selskapets gjeld, skal være ansvarlige på samme måte som for gjeld som er pådratt før omdanningen.»
Dette refererer for eksempel til tilfeller der et aksjeselskap (SL eller SA) omdannes til et ansvarlig selskap eller kommandittselskap, hvor partnerne opphører å ha begrenset ansvar og blir personlig ansvarlige.
I disse tilfellene:
- Omdanningen fritar ikke de nye partnerne fra ansvar for tidligere gjeld.
Prinsippet om kontinuitet i forpliktelser gjelder: omdanningen påvirker ikke innholdet i det juridiske forholdet mellom selskapet og kreditoren.
Økt risiko for aksjonæren:
Hvis de ikke stemte for og ikke overholdt avtalen innen den fastsatte fristen, kommer artikkel 24.2 (automatisk tilbaketrekking) i spill, som begrenser dette ansvaret.
2. Aksjonærer som hadde personlig ansvar før omdanningen (artikkel 32.2)
«Med mindre kreditorene uttrykkelig har samtykket til omdanningen, skal ansvaret til aksjonærene som var personlig ansvarlige […] for den tidligere gjelden fortsatt gjelde.»
Denne paragrafen gjelder i Det motsatte av det første: Når et partnerskap omdannes til et aksjeselskap, og partnerne dermed får begrenset ansvar, mister ikke de tidligere kreditorene sin personlige garanti med mindre de uttrykkelig har samtykket til omdannelsen.
Foreldelsesfrist:
Retten til å anlegge sak mot de tidligere partnerne utløper fem år etter at omdannelsen er publisert i Handelsregisterets offisielle tidende (BORME).
Når det har gått fem år siden omdannelsen ble publisert i BORME, opphører kreditorens rett til å kreve ansvar fra de tidligere partnerne definitivt.
"Kunniseringen av omdannelsen i BORME" som det refereres til i denne bestemmelsen, kan ikke forstås som kunngjøringen av vedtaket som er vedtatt av generalforsamlingen, men snarere som registreringen som skjer etter at den offentlige omdannelsesdokumentet er registrert i Handelsregisteret, i henhold til artikkel 16 i kongelig lovdekret 5/2023.
Først fra det øyeblikket begynner foreldelsesfristen i henhold til artikkel 32.2 å løpe.
II. Verdien av artikkel 32 som avsluttende faktor i transformasjonsordningen
Denne artikkelen oppfyller en viktig funksjon:
- Den balanserer beskyttelsen av aksjonærer og kreditorer,
- Den garanterer aksjonærenes fortsatte personlige ansvar når transformasjonen innebærer en endring i selskapsansvarsordningen,
- Og den lukker transformasjonsprosessen, og sikrer at den ikke brukes som et juridisk smutthull for å unngå gjeld.
